Feil 1: Spørsmålslisten styrer samtalen
Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne våre, er at programlederen leser opp spørsmål i rekkefølge og ikke hører på svaret. Gjesten sier noe interessant, men neste punkt på arket kommer likevel. Samtalen blir en avhøring i stedet for et møte mellom to mennesker, og seerne merker det med en gang.
I øvelsene bytter vi derfor ut den lange listen med tre til fem kjerneområder. Hvert område har ett åpningsspørsmål og to mulige oppfølginger. Resten finner programlederen underveis, ut fra det gjesten faktisk sier. Arket er et kart, ikke en manusside som skal følges ord for ord.
Når deltakerne første gang legger fra seg arket, blir de ofte urolige. Etter to-tre opptak snur det. De oppdager at de husker mer av gjestens svar, og at oppfølgingsspørsmålene kommer nesten av seg selv. Det er en ferdighet som kan trenes, og den trenes best med korte, gjentatte intervjuer.
- Planlegg områder, ikke ferdige setninger
- Lag én oppfølging per hovedspørsmål
- Se på gjesten, ikke på arket
Feil 2: Lukkede spørsmål som gir ja og nei
Spørsmål som starter med «er det ikke slik at» eller «vil du si at», gir ofte et kort svar og en pinlig stillhet. Programlederen har da brukt av tiden sin og står uten noe å bygge videre på. Det er særlig vanlig hos dem som er nervøse og vil ha kontroll på svaret på forhånd.
Vi øver på å snu spørsmålet. I stedet for «var det vanskelig?» spør du «hva var det vanskeligste, og hvordan løste dere det?». Det gir gjesten noe konkret å fortelle, og det gir deg materiale til neste spørsmål. Samtidig øver vi på å tåle en liten pause etter spørsmålet, uten å fylle den selv.
En enkel kontroll er å lese spørsmålene høyt før opptak og stryke alle som kan besvares med ett ord. Det tar fem minutter og forbedrer intervjuet merkbart. Åpne spørsmål er ikke vage spørsmål. De skal fortsatt være presise, bare uten et ferdig svar bakt inn.
Feil 3: Paneldebatten mister ordstyringen
I en debatt med tre eller fire gjester er det lett å la den mest ivrige ta over. Resultatet er at to av gjestene sitter stille i tjue minutter, og at programlederen først griper inn når det allerede er blitt kaotisk. Da virker inngrepet som en irettesettelse, og stemningen i studio faller.
God ordstyring begynner før opptaket. Vi går gjennom i briefingen hvordan programlederen vil gi ordet, og at hen kan avbryte vennlig, men bestemt. I øvelsene bruker vi enkle grep som å nevne navnet først, så stille spørsmålet, og å binde to gjester sammen med «du hørte hva Kari sa, hva tenker du om det?».
Seteplassering teller også. Den mest pratsomme bør sitte lengst fra programlederen og ikke midt i bildet, mens den stille gjesten får en plass der blikkontakt er lett. Små valg i oppsettet gjør jobben enklere når kameraene går.
- Avtal på forhånd hvordan ordet gis
- Navn først, så spørsmål
- Plasser gjestene med tanke på rolle og temperament
Feil 4: Gjestene er ikke briefet på formatet
Mange gjester kommer til studio uten å vite hvor lenge de får snakke, hvem de andre er, eller om de kan svare på hverandre. Da bruker de de første minuttene på å finne ut hvordan det fungerer, og det går ut over innholdet. Nervøse gjester gir korte svar, selvsikre gjester tar for mye plass.
Briefingen trenger ikke være lang, men den må være tydelig. Fortell hva programmet handler om, omtrent hvor mange minutter hver har, hvilke temaer som kommer og hva som skjer hvis noen går over tiden. Si også ærlig at du kan komme til å avbryte, slik at ingen tar det personlig.
I kursene lar vi deltakerne briefe hverandre og få tilbakemelding på hva som ble uklart. Det overrasker mange hvor ofte de glemmer å si noe så enkelt som hvor gjesten skal se. Briefingen er en del av programlederens arbeid, ikke en formalitet som kan overlates til tilfeldighetene.
Feil 5: Ingen tid til å lande samtalen
Samtaler som bare stopper midt i en setning fordi tiden er ute, etterlater seerne med en følelse av noe uferdig. Dette skjer når programlederen ikke holder øye med klokken, eller ikke har avtalt tegn med regi og gulv. Siste spørsmål kommer for sent, og avslutningen blir en hastig takk.
Vi lærer deltakerne å ha et siste spørsmål klart som alltid passer, som «hva vil du at folk tar med seg herfra?». Gulvregissøren gir signal ved to minutter og ett minutt igjen, og programlederen bestemmer da om temaet skal rundes av eller om bare det viktigste skal tas med.
Etter opptaket ser vi sammen på slutten av hvert intervju. Ofte er det der forskjellen på nybegynner og erfaren er tydeligst. Den erfarne har allerede begynt å lande samtalen før signalet kommer, og avslutter med ro og blikkontakt.
- Ha alltid et siste spørsmål klart
- Avtal tidssignaler med gulvregi
- Avslutt med en kort oppsummering
Disse feilene har én ting til felles: de handler mer om programlederens kontroll enn om gjestens bidrag. Når du forbereder områder i stedet for manus, stiller åpne spørsmål, styrer ordet tydelig, briefer ærlig og holder øye med tiden, får samtalen rom. Øv på ett grep om gangen, se opptaket etterpå og ta med deg én endring til neste gang.