Spørsmålet vi får oftest
Nesten hver kursgruppe kommer til et punkt der noen rekker opp hånden og spør: hvor mange prøver trenger vi egentlig? Det er et ærlig spørsmål, og svaret er mindre dramatisk enn mange håper. De fleste studioprogrammer vi øver på klarer seg med én gjennomgang ved bordet og én full generalprøve, men det avhenger av hva programmet inneholder.
Jeg er Ingrid Haugen, og jeg underviser i programutvikling og rundowns. I modulen Prøver og etterevaluering ser jeg det samme mønsteret igjen og igjen. Deltakere som har planlagt godt, vil gjerne hoppe over prøven. Deltakere som er usikre, vil øve fem ganger. Begge deler er en misforståelse av hva en prøve er til for.
En prøve er ikke en forestilling du skal få til perfekt. Den er en måte å finne ut hvor rundownen ikke holder, mens det fortsatt er billig å rette opp. Når du ser det slik, blir spørsmålet om antall mindre viktig enn spørsmålet om hva hver runde skal avdekke.
Bordprøve, teknisk prøve og generalprøve
Vi skiller mellom tre typer, og de svarer på ulike spørsmål. Bordprøven er en gjennomlesing av rundownen uten kamera. Der oppdager du at et innslag står to ganger, at en overgang mangler tekst, eller at tidsberegningen ikke går opp. Den tar sjelden mer enn en halv time og er den mest underbrukte øvelsen vi kjenner til.
Den tekniske prøven handler om samspillet mellom regi, kamera, lyd og gulv. Her sjekker dere signaler, kameraposisjoner og hvem som sier hva i hvilken rekkefølge. Programlederen kan gjerne stå inne for et par gjester, men innholdet er ikke poenget.
Generalprøven kjører hele programmet i sanntid, med klokke, gjester og alle overganger. Den skal oppføre seg som en sending, også når noe går galt. Stopper du hver gang det skurrer, lærer du ingenting om hvordan teamet takler feil i bevegelse.
- Bordprøve: rundown, tid og overganger uten kamera
- Teknisk prøve: signaler, kameraposisjoner og kommunikasjon
- Generalprøve: hele programmet i sanntid uten avbrudd
Hva svaret avhenger av
Et enkelt program med én programleder og ett intervju trenger færre runder enn en paneldebatt med flere gjester og flere kameraer. Antall bevegelige deler avgjør hvor mange ganger noe kan gå galt. Legg til innspilte innslag, grafikk eller direkte skifter mellom lokasjoner, og behovet vokser raskt.
Erfaringen i teamet teller også. En gruppe som har jobbet sammen i flere produksjoner, kan ofte nøye seg med bordprøve og generalprøve. En ny gruppe bør regne med en teknisk prøve i tillegg, fordi signalene mellom regi og gulv ikke sitter ennå.
Tiden dere har til rådighet setter den siste grensen. Mange velger å lage en prøveplan bakover fra opptaksdagen, og det er riktig tankegang. Avsett prøvene først, og fyll deretter innholdet rundt dem. Gjør du det motsatt, er det prøvene som blir kuttet når tiden blir knapp.
Slik bruker du generalprøven
Generalprøven fungerer best når alle vet hva den skal teste. Be teamet velge to eller tre ting de vil se på før dere starter, for eksempel en vanskelig overgang, et gjestebytte eller et innslag som ligger tett på reservetiden. Da blir prøven målrettet, og ikke en generell oppvarming.
Kjør programmet uten å stoppe. Noter feil på et ark ved siden av, med klokkeslett fra rundownen, og vent med å diskutere til dere er ferdige. Programlederen skal få erfare hvordan det er å fortsette etter en feil, for det er den ferdigheten som teller når det bare finnes én sending.
Etter prøven tar dere ti minutter i studio, mens inntrykkene er ferske. Ikke begynn med hvem som gjorde hva galt. Begynn med hva som var uklart, og hva rundownen bør si annerledes neste gang.
- Velg to eller tre ting prøven skal teste
- Kjør uten å stoppe, og noter tid ved hver feil
- Ta en kort gjennomgang rett etterpå
Etterevaluering: se opptaket med et formål
Mange ser opptaket sitt én gang, vurderer seg selv og legger det bort. Det er en tapt anledning. En ordentlig etterevaluering ser opptaket flere ganger, hver gang med ett spørsmål: hvordan var tempoet, hvor var overgangene, hva gjorde gjesten, hva viste kameraene.
Vi anbefaler å se første gang uten lyd, bare for å vurdere bildeutsnitt og kamerabytter. Andre gang ser dere med lyd, men uten bilde, for å høre rytme og pauser. Først deretter ser dere hele opptaket sammen. Det høres omstendelig ut, men tar sjelden mer enn en time for et kort program.
Resultatet skal være en liten liste med tre endringer til neste produksjon, ikke en lang oppsummering av alt som kunne vært bedre. En liste du faktisk bruker, er mer verdt enn et notat ingen leser.
Hva du tar med til neste produksjon
Evalueringen har bare verdi hvis den flytter seg inn i neste rundown. Vi oppfordrer deltakerne til å skrive endringene direkte i malen de bruker, slik at de er der når planleggingen begynner. En gammel feil som dukker opp igjen, er som regel en feil som aldri ble skrevet ned på riktig sted.
Hold evalueringene sammenlignbare. Bruk de samme spørsmålene hver gang, slik at du ser om tempoet bedrer seg, om overgangene blir jevnere og om reservetiden brukes fornuftig. Etter tre eller fire produksjoner begynner mønstrene å tegne seg tydelig.
Spør deg til sist om gruppen faktisk trengte alle prøvene. Noen ganger var bordprøven nok, andre ganger burde dere hatt en ekstra teknisk runde. Svaret blir din egen tommelfingerregel, bygget på egne produksjoner.
Det finnes ikke ett riktig antall prøver. For de fleste studioprogrammer holder en bordprøve og en generalprøve, med en teknisk prøve i tillegg når teamet er nytt eller programmet er komplekst. Det viktigste er at hver runde har et formål, og at opptaket gjennomgås med konkrete spørsmål. Da blir neste produksjon bedre forberedt enn den forrige, uansett hvor mange ganger dere øvde.