+47 71 20 41 36post@newsnamely.no
newsnamely
FagartiklerNytt fra kursene

Nytt i pensum: etterevalueringen får en egen kveld

Marte Solbakken

5 min lesetid

Fra høsten får kurset Prøver og etterevaluering mer plass. Deltakerne gjennomgår sitt eget opptak med et fast opplegg og tar med seg konkrete grep til neste produksjon.

Nytt i pensum: etterevalueringen får en egen kveld

Hva som er nytt i modulen

I disse høstukene har vi lagt om siste del av modulen Prøver og etterevaluering. Tidligere gikk gjennomgangen av opptaket ofte i oppløsning mot slutten av kursdagen, når alle var slitne og ville hjem. Nå får etterevalueringen en egen, avgrenset økt, med faste oppgaver og en tydelig rekkefølge.

Endringen kommer av noe jeg har sett gang på gang som instruktør. Deltakerne legger mye arbeid i generalprøven og selve opptaket, men det de lærer mest av, er det de ser i ettertid. Da fortjener det å bli tatt på alvor, med tid og struktur, ikke som en rask ettertanke.

Modulen er fortsatt delt i to deler: først generalprøve før sending, deretter gjennomgang av opptaket. Det som er nytt, er at den andre delen ikke lenger er valgfri tilleggstid, men en fast del av løpet. Du øver, du tar opp, og du ser selv hva som faktisk skjedde i studio.

Slik er generalprøven bygget opp

Generalprøven tar utgangspunkt i rundownen du har laget tidligere i kurset. Vi kjører den fra første overgang til siste avtale, med klokke på og med de rollene gruppen har fordelt seg imellom. Stopper noe opp, stopper vi ikke for å rette det med en gang, men lar det gå videre slik det ville gjort i en reell sending.

Det er en bevisst avgjørelse. Hvis du avbryter hver gang noe butter, får ingen kjent på hvordan en feil faktisk påvirker resten av programmet. En glipp i gjesteintroduksjonen kan spise av tiden til neste innslag, og det må deltakerne oppleve for å forstå hvorfor reservetid i rundownen er verd å ha.

Underveis noterer jeg og de andre instruktørene tidskoder der noe er verdt å se nærmere på. Disse notatene blir brukt i gjennomgangen etterpå, slik at samtalen handler om konkrete øyeblikk og ikke om løse inntrykk fra hukommelsen.

  • Rundownen kjøres i sanntid med klokke
  • Fast rollefordeling i regi, kamera, lyd og studio
  • Tidskoder noteres underveis til gjennomgangen

Gjennomgangen av opptaket

Etter opptaket ser gruppen sekvensene vi har merket. Hver deltaker begynner med å si hva de selv la merke til, før instruktørene kommer med sitt. Rekkefølgen betyr noe: den som først hører andres vurdering, har lett for å bare nikke og la være å se selv.

Vi ser på tre ting i hver sekvens: om overgangene holdt seg til rundownen, om signalene mellom regi, kamera og gulv kom frem i tide, og om den som ledet samtalen lyttet til svarene eller bare til neste spørsmål på arket. Det siste er ofte det som sier mest om hvordan intervjuet fungerte.

Vi bruker ikke gjennomgangen til å dele ut karakterer. Målet er at hver deltaker går ut med to eller tre konkrete ting å endre, formulert slik at de kan sjekkes i neste opptak. «Vær tydeligere» er ikke et grep. «Si gjestens navn før første spørsmål» er det.

  • Deltakeren vurderer først sitt eget opptak
  • Overganger, signaler og lytting vurderes hver for seg
  • Hver deltaker avslutter med to eller tre målbare grep

Hva vi har lært av å endre opplegget

Det første vi la merke til, var at deltakerne ble roligere under generalprøven når de visste at gjennomgangen kom med fast tid. Frykten for å gjøre feil dempet seg litt, fordi feilen ikke bare ble stående, men ble en del av læringen. Det gir mer ærlige prøver og mer å se på i ettertid.

Det andre var at diskusjonene ble kortere og mer presise. Når alle har sett de samme sekvensene og har tidskodene foran seg, blir det vanskeligere å snakke i generelle vendinger. Samtalen går fra «det føltes litt rotete» til «overgangen til panelet tok tolv sekunder for lenge fordi signalet kom sent».

Samtidig har vi vært tydelige på at dette er øvelse, ikke fasit. Ulike formater krever ulike rytmer, og det som fungerer i et rolig intervjuprogram, passer ikke nødvendigvis i en livlig paneldebatt. Gjennomgangen skal lære deg å se, ikke å kopiere en bestemt stil.

Hvem modulen passer for

Modulen passer for voksne som allerede har vært gjennom grunnleggende studioarbeid, enten i våre andre moduler eller gjennom egen praksis. Du trenger ikke teknisk bakgrunn, men du bør ha vært med på å lage en rundown og ha stått foran eller bak et kamera minst én gang.

Den passer også for medieprofesjonelle som vil se sitt eget arbeid med friske øyne. Mange som har jobbet lenge i faget, har aldri fått en strukturert gjennomgang av egne opptak, og opplever at den gir et annet blikk enn den uformelle praten rundt kaffemaskinen.

Realistisk utbytte er at du får en arbeidsmetode du kan bruke på dine egne produksjoner: en måte å forberede generalprøve på og en måte å gå gjennom resultatet. Kurset gir ingen garanti for jobb eller bestemte resultater, men det gir deg et verktøy du kan bruke videre.

Slik får du vite mer

Den utvidede etterevalueringen er allerede en del av Prøver og etterevaluering, og du finner modulen under Pensum. Der står det hva som inngår, hvilke forkunnskaper vi forventer og hvordan løpet er lagt opp fra generalprøve til gjennomgang.

Har du spørsmål om format, varighet eller om modulen passer for din situasjon, kan du skrive til oss via kontaktsiden. Vi svarer skriftlig, og du kan også spørre om prisene på siden Priser, der betaling og avbestilling er forklart.

Etterevalueringen er ikke et tillegg til kurset, men halvparten av læringen. Når generalprøven og gjennomgangen henger sammen, ser du hva du faktisk gjorde i studio, og hva du vil gjøre annerledes neste gang. Det er den vanen vi vil at du tar med deg ut døren, uansett hvilket program du skal lage.