Sjekkliste før du velger kurs i studiointervju og paneldebatt

Se etter hva kurset forutsetter. Studiointervju og paneldebatt krever ikke at du har jobbet i TV, men det hjelper å ha sett hvordan et studio er satt opp og vite grunnbegrepene: hvem som sitter hvor, hva et kamera ser, og hvorfor rundownen styrer tiden.

Hvis du er helt ny, bør kurset ha et rolig første trinn der du får prøve deg uten tidspress. Hvis du allerede leder samtaler, for eksempel i podkast eller på arrangementer, bør du heller se etter øvelser som utfordrer vanene dine i stedet for å gjenta det du kan.

Spør gjerne arrangøren hvordan de håndterer deltakere på ulikt nivå. I en blandet gruppe er det ofte de erfarne som gir de beste eksemplene, og de nye som stiller de mest nyttige spørsmålene.

Intervjuteknikk læres ikke ved å lytte til foredrag. Sjekk hvor stor del av kurstiden som går med til egne øvelser, og hvor mange deltakere som deler den tiden. En gruppe på åtte får mindre tid foran kamera enn en gruppe på fire, og det merkes.

Spør også om øvelsene tas opp og gjennomgås. Å se deg selv stille et oppfølgingsspørsmål for sent, eller overse at gjesten sa noe interessant, er en av de raskeste måtene å lære på. Uten gjennomgang forsvinner mye av læringen.

Be om et eksempel på en typisk øvelse. Hvis svaret er vagt, er det et tegn. Et godt kurs kan beskrive en konkret oppgave, for eksempel å lede et panel på tre gjester med ulike meninger over tolv minutter.

En paneldebatt er noe annet enn et intervju ganger tre. Du må holde rede på hvem som har snakket, hvem som venter, og hvem som sier lite. Se etter om kurset trener på dette med flere reelle personer i rommet, ikke bare i teorien.

Et nyttig tegn er at kurset tar opp vanskelige situasjoner: en gjest som dominerer, en som er nervøs, to som er uenige på en måte som stjeler tid fra resten. Slike øyeblikk kan ikke løses med et ferdig manus, men de kan øves på.

Spør også om samarbeidet med gulvet og regi blir tatt med. Ordstyreren får signaler om tid, og må kunne ta dem imot uten å miste kontakten med gjestene.

Les kursformatet nøye. Hvor mange dager eller kvelder går det over, hvor foregår det, og hva må du ta med deg selv? Et kurs som krever tre fridager er en annen beslutning enn et som går over noen kvelder. Sjekk at tidsplanen lar deg delta i hele forløpet, ikke bare deler av det.

Prisen bør stå tydelig, med beskrivelse av hva den dekker. Spør hva som skjer hvis du må avbestille, og når betalingen skjer. Seriøse kursholdere har klare vilkår og svarer uten omskrivinger.

Til sist: vær forsiktig med kurs som lover resultater de ikke kan stå inne for. Ingen kan garantere jobb eller sertifisering gjennom et enkelt kurs. Du betaler for opplæring og tilbakemelding, og det er nok til at det kan være verdt det.

Samle de uavklarte punktene i en kort e-post. Spør hvem som er instruktør og hva vedkommende har jobbet med, hvordan øvelsene er lagt opp, og hva du sitter igjen med etter kurset: notater, rundowns, sjekklister eller opptak av egne øvelser.

Et godt svar er konkret og tar deg på alvor. Et dårlig svar gjentar markedsføringen. Ikke vær redd for å spørre om ting som virker små, for eksempel om du får lov til å se øvelsene på skjerm underveis, eller om gruppen er satt sammen etter nivå.

Hvis du fortsatt er usikker etter svaret, er det et tegn i seg selv. Du trenger ikke bestemme deg raskt. Det er bedre å vente en uke enn å melde seg på noe som ikke passer.