Arbeidet starter lenge før lyset slås på
Når deltakerne kommer inn i studioet på Storgata, er det sjelden kamera de møter først. Første økt foregår ved et bord med utskrevne spørsmålsark, en tom rundown og en kopp kaffe. Jeg ber hver deltaker beskrive samtalen de vil lede i to setninger: hvem er gjesten, og hva skal seeren sitte igjen med? Svaret avgjør nesten alt som kommer etterpå.
Mange begynner med å skrive spørsmål. Vi begynner med hensikten. Et spørsmål uten formål gir en samtale som sklir, og en programleder som sklir sammen med den. Når formålet står på papiret, kan vi teste hvert spørsmål mot det og stryke de som bare fyller tid.
Denne første runden tar vanligvis en time. Den virker treg, men den sparer mye tid senere, for deltakerne slipper å rydde opp i et manus som aldri hadde en retning.
Briefing av gjesten: det som faktisk blir sagt
Gjesten er ofte den som er mest nervøs, og en god briefing handler mer om trygghet enn om innhold. I øvelsene spiller en instruktør eller en annen deltaker gjest, og programlederen ringer opp i forkant. Samtalen er kort: hva handler det om, hvor lenge varer det, hvor skal du sitte, og hva bør du ikke bekymre deg for.
Vi øver på å avstå fra å love for mye. En programleder som sier at et spørsmål kommer, må la det komme. Sier hen i stedet at temaene er avklart, men rekkefølgen kan endre seg, har begge parter rom til å bevege seg i opptaket.
Deltakerne lærer også å spørre gjesten hva som er viktigst å få sagt. Svaret flytter ofte hele samtalens tyngdepunkt, og det er bedre å vite det før opptaket enn å oppdage det i klippen.
- Hva samtalen handler om og hvor lenge den varer
- Hvor gjesten sitter og hvor hen skal se
- Hva programlederen ikke kan love på forhånd
- Hva gjesten selv mener er viktigst å få sagt
Spørsmålsarket: færre spørsmål, bedre rekkefølge
Et arbeidsark fra kurset ser ikke ut som et manus. Det har en åpning, tre eller fire kjerneområder og en avslutning, og under hvert område ligger to eller tre mulige spørsmål, ikke tretti. Programlederen skal kunne se på arket i to sekunder og finne tråden igjen.
Vi øver på å lytte etter oppfølgingen. Det beste spørsmålet i en samtale står sjelden på arket, det kommer av noe gjesten nettopp sa. Derfor lar vi deltakerne legge arket bort i en av øvelsene og lede samtalen uten, for å kjenne hvor lite de trenger.
Etterpå ser vi på hvor mange spørsmål som ble stilt, og hvor mange som faktisk ble brukt. Tallene overrasker nesten alltid. De fleste bruker under halvparten av det de har skrevet.
Overganger: stedet der samtaler vinner eller taper
Overgangen mellom to temaer virker enkel på papiret og er ofte det som skurrer i opptak. Vi øver dem hver for seg, som små øvelser på noen sekunder. Programlederen avslutter et tema, sier noe som knytter det til neste, og stiller det første spørsmålet.
En vanlig feil er å bruke overgangen til å oppsummere hele forrige tema. Da føles det som en avslutning, og gjesten tror samtalen er over. Vi trener på å ta med én tråd videre i stedet for å pakke alt sammen.
Overgangen skal også passe rundownen. Hvis segmentet har tre minutter igjen, må programlederen vite om det er plass til ett spørsmål til, eller om det er tid for å gå videre. Her møtes dette kurset og modulen om segmentplanlegging.
- Knytt neste tema til en tråd fra forrige
- Unngå å oppsummere alt før du går videre
- Se på klokken før du velger å utdype
Prøveopptak og det som skjer i rommet etterpå
Når forberedelsene er på plass, tar vi et prøveopptak i studioet med kamera, lys og gulvregi. Det er først her deltakerne merker hvor annerledes det er å snakke til en linse og samtidig lytte til en gjest. Noen blir stive, andre raske, og begge deler er normalt og lar seg øve bort.
Etter opptaket ser vi klippet sammen, uten å stoppe for ofte. Jeg ber deltakeren først si hva hen selv la merke til, og først deretter kommer mine kommentarer og gruppens. Det gjør at tilbakemeldingen oppleves som en samtale, ikke en dom.
Vi noterer to ting som fungerte og én ting som skal endres i neste runde. Listen er bevisst kort. Mer enn det blir ikke husket, og målet er at neste opptak er litt bedre enn det forrige.
Hva du bør ha med deg når du kommer
Du trenger ikke tidligere erfaring fra studio, men det hjelper å ha en samtale du faktisk vil lede, enten den er ekte eller en du har tenkt ut. Ta med et tema du kan noe om, så blir øvelsene mer virkelige og tilbakemeldingen mer konkret.
Ha gjerne med en gjest i tankene, en kollega eller et familiemedlem som kan sitte overfor deg i de første øvelsene. Hvis det ikke går, stiller vi med en av instruktørene.
Resten lærer du underveis. Vi jobber i små grupper, slik at alle får lede flere samtaler og se seg selv på opptak, og det er de gjentatte rundene som gir fremgang, ikke ett enkelt øyeblikk.
- Et tema du kan noe om og vil lede en samtale om
- En tenkt eller reell gjest å øve mot
- Åpenhet for å se deg selv på opptak
Forberedelse av programleder og gjest er et håndverk som består av mange små valg: et tydelig formål, en trygg briefing, et spørsmålsark som er til å stole på og overganger som er øvd. Det er ikke glamorøst, men det er dette som gjør at en samtale i studio føles enkel for den som ser på. Du lærer det best ved å gjøre det, flere ganger, med noen som lytter og gir ærlig tilbakemelding.