Briefen som kommer for sent
Den vanligste feilen jeg ser i studiotreningen er at gjesten får vite for lite, for sent. Programlederen sender en kort melding kvelden før, eller tar alt muntlig i sminkerommet ti minutter før opptak. Da sitter gjesten med nervene i halsen og gjetter seg til hva samtalen skal handle om.
En god brief sendes i god tid og er kort. Den sier hva programmet er, hvor lang samtalen blir, hvilke temaer dere kommer inn på og hva gjesten kan forberede seg på. Den sier også hva dere ikke skal snakke om, slik at ingen blir overrumplet.
Gjesten skal ikke få spørsmålene ordrett, men retningen. Den som kjenner rammen, snakker rolig og konkret. Den som ikke gjør det, bruker de første minuttene på å finne ut hvor han er.
Øv på dette i kurset: skriv en brief på en halv side til en gjest du ikke kjenner, og la en annen deltaker lese den uten forklaring. Forstår vedkommende hva som skal skje, er briefen god nok.
- Send briefen i god tid, ikke samme dag
- Skriv tema, varighet og rekkefølge
- Si tydelig hva som ligger utenfor samtalen
Spørsmål skrevet som manus
Mange programledere forbereder en lang liste med ferdigformulerte spørsmål og leser dem ned i rekkefølge. Resultatet blir et avhør uten samtale. Gjesten svarer, programlederen ser på arket, og neste spørsmål kommer uten at noen har hørt hva som ble sagt.
Skriv heller stikkord og én åpningsformulering per tema. Når du vet hva du vil ha ut av hvert segment, kan du følge gjesten dit samtalen faktisk går. Spørsmålene dine blir da korte, åpne og ofte bare en oppfølging av det som nettopp ble sagt.
I øvelsene lar vi deltakerne gjøre samme intervju to ganger, først med manus og så med stikkord. Forskjellen hører alle, også den som leder. Stemmen løfter seg, blikket kommer opp, og pausene blir naturlige.
Ha likevel ett ferdig spørsmål til åpningen og ett til avslutningen. Det er de to stedene der du trenger et fast punkt å hvile på.
- Stikkord fremfor ferdige setninger
- Ett fast spørsmål først og ett sist
Overganger som ingen har øvd på
Overgangen mellom to segmenter er der mange samtaler faller sammen. Programlederen vet at tiden går ut, men har ikke planlagt hvordan hun skal runde av. Så kommer en brå avbrytelse midt i gjestens setning, eller en lang og famlende avslutning som ingen husker.
Skriv overgangene ned og si dem høyt minst én gang før opptak. En god overgang gjør tre ting: den takker for det som ble sagt, den peker på det neste, og den er over på ti til femten sekunder. Den må ikke være smart, bare tydelig.
Husk også at overgangen ofte kommer på signal fra gulvet eller fra regi. Programlederen må vite hvilket tegn hun venter på og hva hun gjør hvis tegnet uteblir.
Legg til en reserveovergang for de gangene samtalen går kortere eller lengre enn planlagt. Den som har to veier videre, blir ikke stresset av klokken.
- Takk, pek fremover, ferdig på femten sekunder
- Avtal signalet fra gulvet på forhånd
Å glemme gjesten som menneske
Programledere som er opptatt av egen rolle glemmer lett at gjesten ikke er vant til kamera. Lys, mikrofon og røde lamper gjør de fleste mer anspente enn de selv innrømmer. Hvis programlederen i tillegg virker jaget, forsterkes uroen.
Møt gjesten tidlig. Vis henne stolen, forklar hvor hun skal se, og si hva som skjer hvis hun snubler i et svar. Få avklart at hun kan ta svaret om igjen i en opptaksituasjon, og at det aldri er flaut å be om et nytt forsøk.
Et par minutters uformell prat før opptak gir mer enn en ekstra side med notater. Du hører hvordan gjesten snakker, hva hun er trygg på, og hvilke ord hun bruker. Det kan du bruke når du formulerer det første spørsmålet.
Marte Solbakken tar dette tidlig i kurset, fordi det som skjer de første to minuttene ofte avgjør resten av samtalen.
Å ikke lytte mens du leder
Den mest utmattende feilen er også den vanskeligste å se utenfra: programlederen er så opptatt av neste spørsmål at hun ikke hører svaret. Gjesten sier noe uventet, kanskje det beste i hele samtalen, og programlederen går videre til punkt fire på lista.
Lytting er en ferdighet som kan trenes. Vi lar deltakerne gjøre intervjuer der de bare får lov å stille oppfølgingsspørsmål, uten å gå til nytt tema før de har brukt det gjesten sa. Det er ubehagelig i begynnelsen og nyttig etterpå.
Notatarket skal støtte deg, ikke styre. Legg det ved siden av deg og se ned på det bare når du må. Resten av tiden skal øynene og ørene være hos gjesten.
Når du hører etter, merker gjesten det. Svarene blir lengre, mer konkrete og mer ærlige, og samtalen får en kvalitet som ingen manus kan gi.
- Bruk svaret før du går til nytt tema
- La notatarket ligge ved siden av deg
Ingen gjennomkjøring før opptak
Mange hopper rett fra forberedelse til opptak fordi tiden er knapp. Da oppdager de feilene i sendingen i stedet for på øvelsen: et spørsmål som ikke fungerer, en overgang som er for lang, en gjest som ikke vet hvor hun skal se.
Selv en kort gjennomkjøring av åpning, første spørsmål og avslutning fanger det meste. Gjør den med mikrofon og i riktig stol, hvis studioet er ledig. Da kjenner både programleder og gjest rommet før lampene tennes.
Etter opptaket bør dere sette dere ned i fem minutter og snakke om hva som fungerte. Det er det som gjør neste briefing bedre enn denne. I kurset knytter vi dette til prøver og etterevaluering, men selv uten fast rutine kan du ta vanen med deg.
Skriv ned to ting du vil gjøre annerledes neste gang. Få og konkrete notater hjelper mer enn en lang vurdering som ingen leser.
- Kjør åpning, første spørsmål og avslutning
- Skriv ned to ting til neste gang
Feilene i gjesteforberedelsen handler sjelden om dårlig fagkunnskap. De handler om tid, rekkefølge og oppmerksomhet: en brief som kommer for sent, spørsmål som er skrevet for stramt, overganger som ikke er øvd og en gjest som ikke blir sett. Rett opp ett punkt om gangen, og du merker forskjellen i neste samtale. Det er slik vi jobber i kurset, med korte øvelser og ærlig gjennomgang etterpå.